Støv i bygg- og anleggsbransjen

Arbeidet i bygg- og anleggsbransjen er viktig, men innebærer også helserisiko som altfor ofte blir sett på som en naturlig del av jobben. MILWAUKEE® har som mål å sette nye standarder i bransjen, og bidra til bedre og tryggere arbeidsforhold.

Byggestøv kan forårsake flere alvorlige lungesykdommer, blant annet kreft, silikose, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Dette kommer i tillegg til sykdommer som skyldes asbest. I Storbritannia anslås det at over 500 arbeidere i bygg- og anleggsbransjen hvert år dør av lungekreft som følge av eksponering for kvartsstøv alene.

Mange vanlige arbeidsoppgaver i bygg og anlegg skaper støv, og arbeidere kan derfor bli eksponert for det gjennom store deler av arbeidsdagen. Støv består av partikler i ulike størrelser, og størrelsen har betydning for hvor langt ned i luftveiene partiklene kan trenge. Inhalerbart støv omfatter partikler som kan pustes inn gjennom nese og munn, mens respirabelt støv består av mindre partikler som kan trenge dypt ned i lungene. Disse partiklene kan øke risikoen for enkelte alvorlige lungesykdommer. Hvor stor helserisiko støvet utgjør, avhenger blant annet av hva det består av, hvor mye man utsettes for og hvor lenge eksponeringen varer.

Likevel er kunnskapen om helserisikoen begrenset. I en undersøkelse fra CITB svarte mer enn halvparten (56,6 %) av HMS-fagfolkene i Storbritannia at arbeidere i bygg- og anleggsbransjen hadde liten eller ingen kunnskap om farene ved byggestøv.

Byggestøv kan være mer helseskadelig enn mange er klar over. Eksponering over tid kan øke risikoen for flere alvorlige luftveissykdommer.

Støv, røyk og gasser er fortsatt en del av arbeidshverdagen i bygg- og anleggsbransjen i Europa. Eksponering over tid er forbundet med alvorlige luftveissykdommer som arbeidsrelatert astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), i tillegg til enkelte kreftformer. Samtidig er det fortsatt behov for mer kunnskap om risikoen i bransjen.

Noen av disse sykdommene utvikler seg langsomt, og det kan gå flere tiår før man får symptomer. Det gjør det særlig viktig å forebygge eksponering og sørge for god kunnskap om risikoen.

En av de mest helseskadelige typene byggestøv er respirabelt krystallinsk silika (RCS), ofte omtalt som kvartsstøv. Det frigjøres blant annet ved arbeid med betong, murstein, mørtel og sandstein. De mikroskopiske partiklene kan trenge dypt ned i lungene og over tid føre til alvorlige sykdommer som silikose, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungekreft.

Trestøv er en annen vanlig eksponeringskilde. Det oppstår ved bearbeiding av blant annet trevirke, MDF og kryssfiner. Regelmessig eksponering kan skade luftveiene, og støv fra hardtre er også knyttet til enkelte kreftformer.

Arbeid med materialer som gipsplater, kalkstein og marmor danner støv som regnes som mindre helseskadelig enn støv fra sandstein og betong. Disse materialene inneholder lite eller ingen kvarts, men støvet kan likevel irritere luftveiene og påvirke luftveishelsen ved langvarig eksponering.

I Europa er det arbeidsgiverens ansvar å kartlegge og redusere risikoen ved eksponering for byggestøv. Regelverk og kunnskapsgrunnlag varierer noe fra land til land, men hensikten er den samme: å beskytte arbeidere mot helseskadelig støv.

I Storbritannia reguleres dette blant annet gjennom COSHH (Control of Substances Hazardous to Health). Arbeidsgivere skal kartlegge hvor og hvordan arbeidere kan bli utsatt for byggestøv og andre helseskadelige stoffer, sette inn tiltak for å unngå eller begrense eksponeringen og jevnlig kontrollere at tiltakene fungerer som de skal.

Ansvaret gjelder også i planleggingen av byggeprosjekter. Det britiske regelverket Construction Design and Management Regulations (CDM) 2015 krever at de som prosjekterer, så langt det er mulig, tar hensyn til støv allerede i planleggings- og prosjekteringsfasen. Målet er å unngå støvende arbeidsmetoder der det er mulig, eller finne løsninger som begrenser eksponeringen.

Andre europeiske land har satt i gang egne tiltak. Tyskland har innført flere initiativer for å begrense støv fra maskiner og utstyr. I Frankrike har arbeidsmiljøinstituttet INRS undersøkt nye metoder for å måle hvor mye støv håndholdte elektroverktøy avgir. Forslaget går ut på å klassifisere verktøy etter støvmengden som dannes ved sammenlignbare arbeidsoppgaver. En slik klassifisering kan gjøre det enklere for arbeidsgivere og brukere å sammenligne alternativer og velge utstyr med lavere støvutslipp.

Arbeidsgivere og de som prosjekterer byggearbeidet har fortsatt hovedansvaret for å kartlegge og redusere risikoen ved byggestøv. Som en del av dette arbeidet har European Power Tool Association (EPTA) utviklet teststandarder for måling av støvutslipp fra elektroverktøy.

Økt kunnskap om helsefarene ved kvartsstøv har samtidig ført til større oppmerksomhet rundt støvkontroll i bransjen. Produsentene utvikler stadig bedre løsninger for å begrense mengden helseskadelige partikler i luften. Effektiv støvkontroll kan redusere eksponeringen, skape tryggere arbeidsforhold og gjøre det enklere å oppfylle stadig strengere krav.

En studie gjennomført av Willmott Dixon og Milwaukee Tool visteat støvavsug montert på verktøyet kunne redusere eksponeringen for trestøv og kvartsstøv til henholdsvis 10 og 20 % under HSEs grenseverdier. Resultatene viste at enkelte verktøy ved bestemte arbeidsoppgaver kunne brukes uten åndedrettsvern. Studien viser dermed hvilken betydning moderne støvavsug kan ha for å redusere eksponeringen på byggeplassen.